Barn har ofte vanskelig for å forstå hvorfor de ikke kan få noe med en gang de ønsker det. En rolig samtale om hvorfor det noen ganger er verdt å vente, kan gjøre ventetiden lettere å akseptere, samtidig som den gir barnet en verdifull erfaring å ta med seg videre i livet. Måten samtalen føres på, betyr ofte mer for barnet enn selve svaret det får.
Sett ord på hvorfor man venter
I stedet for bare å si nei, kan det hjelpe å forklare hvorfor akkurat denne tingen krever litt tålmodighet. Kanskje handler det om å spare sammen til den, eller om at det rett og slett ikke passer akkurat nå. Når barnet forstår grunnen, blir det lettere å akseptere ventetiden uten at det oppleves som urettferdig. En forklaring som gis med ro, blir også lettere for barnet å huske neste gang et lignende ønske dukker opp.
Det kan også hjelpe å gi barnet noe konkret å se frem til underveis, for eksempel en enkel måte å følge med på hvor lang tid det er igjen, eller hvor mye som er spart opp så langt. Da blir ventetiden mindre uklar, og barnet får en følelse av at det faktisk beveger seg nærmere målet. Et enkelt tegn på en kalender kan gjøre akkurat denne fremgangen lettere å forstå for et barn.
Noen foreldre velger å la barnet selv bidra litt til det de venter på, for eksempel ved å legge til side en liten sum av egne lommepenger. Da blir opplevelsen av å vente koblet sammen med en følelse av å faktisk gjøre noe selv, i stedet for bare å sitte og håpe.
Når ønsket til slutt går i oppfyllelse, blir gleden ofte større nettopp fordi det tok tid. Barnet husker gjerne både ventetiden og øyeblikket det endelig fikk det de ønsket seg, og denne erfaringen legger et godt grunnlag for hvordan barnet senere forholder seg til egne ønsker og tålmodighet. Slike opplevelser blir ofte husket lenge etter at selve tingen har mistet sin nyhet.
